Om å gå tom .....

Nå har det vært stille i Skipperhusets blogg - leeeeenge!

Om det kalles skrivesperre eller gå tom, er ikke godt å si, men det jeg har funnet ut; er at skal man gi - så må man også få påfyll.

De fleste får påfyll hjemme i større eller mindre grad. Jeg har i alle fall en super mann som gir så det monner! Men det er også sånn at livet jo leves andre steder enn hjemme og hvis da situasjonen er som dette, med en leder;

- som er sjef (med stor S) og ikke evner å lede - hverken bedrift eller ansatte
- som ikke er åpen for innspill fra ansatte som kan mer enn henne selv
- som tar alt som kritikk
- som ikke evner annet en monolog
- som ikke evner å vise andre respekt
- som ikke er åpen, hverken om strategi, arbeidsmetode eller grunnleggende regelverk
- som ikke kan samarbeide
- som ikke har selvinnsikt
- som lar kvalitet vike for innbildt volum og salg
- som er sårbar og sart
- som ikke er sosial
- som kritiserer folk offentlig 
- som konkurrerer internt
- som ikke går av veien for å lyve
- som henger ut folk offentlig
- som ikke holder ord
- som overkjører
- som ikke behandler mennesker med omtanke
- som ikke viser tillit
- som baktaler offentlig internt
- som mangler struktur og tidsbegrep
- som ikke overholder konfidensialitet
- som er grisk
- som er aggressiv
og som ikke innehar empati

... ja da har man kun en ting å gjøre, og det er å ta på seg piggskoene og løpe! Løpe så fort man kan! For et så dårlig arbeidsmiljø går fort utover helsa - både fysisk og psykisk!

.... and proud of it!!!

Det er skremmende hvordan slike mangler kan skjules for andre, ved å fyre av et blendende smil og omskrive virkeligheten til hvordan man ønsker at den er! Bevisst bruk av fasaden heter det vel?!

Jeg synes synd på slike mennesker, for på et eller annet sted i fremtiden vil dette sprekke - og hva skjer da med vedkommendes psyke, samvittighet og selvfølelse? Det er synd at noen mennesker ikke evner å tenke langsiktig - langsiktighet hadde kanskje justert visse tydelige tendenser, .....  eller kanskje ikke??

Jeg skulle  ønske at alle de barn som vokser opp i dag, fikk med seg dette mantra fra barnsben av;      

"Det du sender ut, får du tilbake!"

Bilde fra internett

MP for mel-poser eller manglende produktutvikling....

Mitt høyeste ønske kan se ut til å aldri bli oppfylt! Jeg er ulykkelig over det.....  men stiller  meg samtidig komplett uforstående til at det ikke finnes et intelligent menneske, som kan overkomme det som irriterer meg mest av alt her på denne kloden vi lever på...  Det er med skranglende bevegelser og lett irritasjon jeg skriver dette innlegget ... for enda en gang har starten på prosjektet blitt ødelagt, slik det i de aller fleste tilfeller gjør - uansett hvilken angrepsmetode man tar.

Vi har rakettforskere som sender flotte romskip ut i verdensrommet, vi har forskere som dyrker menneskeører på ryggen av mus, vi har astronomer som kan se hva som hendte for 30 millioner år siden og vi har datafolk som gir oss virtuell virkelighet så det holder ....

... men har vi noen som forsker på lukkemetoder? Nei, det forekommer meg en total mangel på tilstedeværelse av denne type forskere! .. og det tar meg over på min økende frustrasjon som har bygget seg opp siden skolekjøkkenets tid! Mel (og her snakker vi ikke om Mel Gibson) har vi også hatt siden tidenes morgen og det har kommet mye gøy ut av det .... alt fra godt spise til lim og melkrig. Mel har også blitt brukt som sminke, uten at man får et mer intelligent eller søtere utseende av den grunn!

Jeg liker å bake - har alltid likt det egentlig - og det har vært hyggelig å gå og kjøpe melposene med flotte bilder på. De har alltid vært litt retro, og de har liksom stått for det grunnleggende, solide og påle-sterke i mitt dgaligliv. Det er flere produsenter av mel, og jeg kan ikke smake forskjell fra type til type .... og emballasjen er jo likt bygget opp uansett hvilket merke man velger..... 

.... og det er her min tilspissede irritasjon - for ikke å si kraftige rystelser, tanngnissel, migrene, øresus og tiltagende rødfarge starter,   -  for, kjære papirpose-produsent og produsenter av mel, havregryn,  sukker og andre lignende emballerte produkter,  hvorfor  -  hvorfor  -  hvorfor  -  hvorfor  -  hvorfor !!!! - i granskauen har det aldri skjedd utvikling i produktavdelingen deres siden den gang folk hentet mel i striesekker eller kar?

Mel har vært en kjerne-ingrediens i alt vårt kosthold fra tidenes morgen. Helt tilbake til år 1220 kan det dokumenteres at det har vært møller på østlandet. Og det fine melet har helt garantert blitt fraktet ut til alle kanter av landet og oppfinnsomheten for fraktemetoder har helt sikkert vært glimrende gode og frie for lekkasje!

I 2013 har vi papirposer, som for sikkerhets skyld er LIMT IGJEN! Om dette er av redsel for surkåls-poeter eller bare en fiffig idé skal ikke være godt å si, men det er mildt sagt både arbeidskrevende og irriterende å forsøke å åpne posene deres. Limet dere bruker er av altfor god kvalitet sammenlignet med posekvaliteten.  

I utgangspunktet ser posen relativt uskylding lukket ut, med bare noen få bretter på toppen. Men dette er bare et synsbedrag - posen er en gordisk knute med liten mulighet til å lykkes i åpningsprosessen uten å plutselig stå i en hvit røyksky og se at kjøkkenet har skiftet farge og at du ikke har nok mel igjen til det du skal lage! Med enerverende katastrofer i friskt minne, går jeg alltid til verks forsiktig når jeg skal åpne posen. Man kan bruke neglesaks eller bare negler. Fingertupper er ikke smart!!! Man kan forsøke å rive forsiktig, men alle disse metodene fører bare til én ting: nemlig at det går hull på posen akkurat i høyde der melet ligger høyest - og melet virker som det er programmert til å fyke ut av posen ved første mulige anledning! 

Slik jeg forstår det, har denne løsningen eksistert siden tidlig på 1900-tallet! Men hvorfor er det ingen som sier ifra? Det må da være flere enn meg som irriterer seg over denne totalt infamt dårlige løsningen, som skaper dårlig stemning på kjøkkenet! 

 

Og problemet stopper ikke her, for idét man har tømt en pose for mel (og helt halvparten ubevisst ut av hullet som ble til, etter at papiret ga etter for limet som ikke ville la seg åpne) skal man da krølle den sammen for å kaste den i riktig avfallssorteringsboks. Ja, vi er gode borgere, og til og med melposen skal behandles til siste sekund .... 
  
Den siste krampetrekning går ikke upåaktet hen. Her har jeg kun et par råd å gi; klapp ikke posen sammen, selv om den tilsynelatende er tom .... DET ER DEN IKKE! Mel er hvitt og posen er hvit og det er synsbedrag at den er tom (det er det hver gang!!!) Når du klapper sammen posen vil du snart befinne deg i en røyksky som straks tar minnene tilbake til 70-tallet med tørrshampoo til håret, bare at denne tørrshampoo'en ikke gjør noe godt for håret ditt! Når du ser deg rundt vil du også fort oppdage at kjøkkenbenken og alle dens remedier er dekket med et tynt lag, med fint støv, og så er det bare å gå igang med å vaske, vaske, vaske - helt til kluten føles som lim! Nei, det nytter heller ikke å ta kvelertak ved å vri posen, i den tro at de siste rester holder seg inne - du får samme resultat! Gå derfor ut av huset, og sørg for å være et sted hvor 1) ingen ser deg, 2) det ikke er dyr i nærheten og 3) hvor du kan rope ut din frustrasjon, hvis ting ikke går din vei!  Brett så posen strategisk sammen, helst fra toppen, men husk at det alltid må være litt utgang for luft, ellers får du smell-bong-bong effekten på slutten ... og du er like langt!

 

Kjære Regal, Møllerens og dere andre produsenter!
Ovenstående erfaringer kan ha en tendens til å skape en viss dårlig steming i husholdningskretser. Ville det ikke være på tide å begynne å tenke på mindre fientlige og direkte enerverende utfordringer for de trofaste kundene? Eller, for å si det på en annen måte; ville du limt igjen julepresangene til barna dine? NOPE - tror ikke det ... så hvorfor oss trofaste tilhengere?

Du bør være klar over at den løsningen du pr. idag har valgt kan skade ditt image som en trivelig venn av familien! ... og det ønsker du vel i bunn og grunn ikke???

Jeg har funnet det mest hensiktsmessige antrekket når jeg skal åpne neste mel-pose!

Egne bilder + fra internett 

Releasekonsert med Hilde Dahl - KJEMPEBRA!!!

Vi har vært på Release-konsert! :)  Konserten var flott og det mest spesielle var kanskje at vi var sammen med stolte foreldre-par! Det er rørende å se at barna lykkes og å se stoltheten i de voksnes øyne, når konserten etterhvert ble bedre og bedre! Selv om Hilde har valgt et "smalt spor", synger hun med en herlig, flytende stemme som virkelig klinger og hennes tolkning av Beatles-låtene er vidunderlige! Vi gleder oss til å følge henne utviklingsmessig!!!

Jobber du i et stort firma som trenger underholdning på et arrangement, vil jeg ikke nøle med å anbefale å ta kontakt med henne og bandet! Her er bilde av platecoveret og link til hennes web-side. Der kan dere også høre sangene hennes og se spillelisten for høsten og våren!

:)  Absolutt verdt et  besøk! :)   http://www.hildedahl.com

Sne - Snow - Neige

Vi kan vel ikke forvente noe annet .... det er januar og masser av sne! Torsdag våknet vi opp til et forrykende snevær og kl. 06:30 tok jeg dette bildet ut fra kontorvinduet .... det var kommet 40 cm ila ettermiddagen og natten!

Sneværet fortok seg og vi måkte iherdig for å komme tilbake til normalen. ... men hvor lenge var Adam i Paradis??? Idag tidlig våknet vi til samme været, og på forsiden av avisen sto det at enkelte steder skulle det dale ned opptil 60 cm sne i løpet av helgen .... det så faktisk ut som om det skulle være her! Min kjære betemte seg for å krabbe opp på taket og fjerne sneen der. Det var mange kubikk som skulle ned! Vi dro til byen for å kjøpe sne-skuffe, men det var utsolgt over hele byen! Jeg så noen på Coop onsdag, men da vi kom opp dit hadde en kunde akkurat overtalt personalet om å få kjøpe utstillingsmodellen! Typisk .... noen minutter for sent! Beholdningen var revet vekk!

Vi fikk dog fatt i en mini-skyffel, som fungerte bra bak huset og den ble innviet umiddelbart:

Snemåkingsøkten ble belønnet med nybakte rundstykker med egg & tomat og kakao!
Passe mat etter en snø-runde! :0)

For de som kryper sammen foran peisen inne - på slike dager - kan jeg på det varmeste anbefale en bok, over to bind, som er skrevet på basis av Napoleon Bonapartes første (og sannsynligvis eneste) kjærlighet's dagbok. Hun ble forlovet med Napoleon før han dro ut i verden og gjorde "success", og figurerte i hans liv fra start til slutt, selv om hun ikke endte opp som hans viv. En fascinerende måte å oppfriske historie-lærdom på, samtidig som boken er fengende og interessant! Boken er skrevet i "jeg-form"! Anbefales på det varmeste!!! Jeg lånte begge bindene på biblioteket. Merk bare at den er vanskelig å legge fra seg og kan gå på bekostning av mye nødvendig arbeid i huset .... strykehaugen her er blitt triplet siden jeg startet å lese første bind! :)