Førjulstid .... ikke lenger det samme ....

Før var førjulstiden fyllt med nisser, kalendere, baking 7 sorter, julepynt, kakebokser, julegardiner, pynt og sløyfer og forventning ......

Nå er alt blitt så mye roligere liksom ..... nissene får være ifred (kan hende noen av de får lov til å titte opp fra kisten med all julemoroa pr. julehelgen), de 7 sortene har krympet til 1 max 2 slag, kalender er det kun mamma som har for sine barnebarn og julepynten finner liksom ikke helt sin plass ... julegardiner - glem det! Sløyfer og stasj er liksom litt passé ... det er ikke det at jeg får angst, men jeg synes liksom av og til at julen spiser meg ... istedet for at vi skal spise og kose oss i julen - avslappet!

Jeg har prøvd å analysere dette i flere uker nå, ... er det fordi jeg har alt jeg trenger og ikke lenger føler den samme spenningen ved å pakke opp presanger? Er det fordi jeg rett og slett er blitt litt for blasert og at julen ikke lenger er like spennende som den var før?? Er det fordi vi stresser så fælt at vi ikke rekker å få den med oss før den er over???

Mens jeg, for noen dager siden, gikk på det snedekte fortauet og funderte på dette, var det en stemme som sa; Skjønner du ingenting???

Jeg så meg rundt, men der var ingen.... da var det bare et alternativ igjen ... "Er det deg Gud?"
- " Ja, hvem ellers? Ser du noen andre kanskje?"
- "Ehhh, nei ... "
- "Jeg skal si deg en ting jeg ... hvis du føler deg sliten og synes det blir litt falmet, - hvordan tror du jeg har det da??? Etter 2012 år??? Samme bursdagsfeiring år etter år - selvfølgelig med noen små justeringer, men herregud...!!!"
- "Men Gud, du sier herregud???" 
- "Ja, vil du heller at jeg sier Seriøøøøst??"
- "Neida, du bestemmer over alt og alle, så velg dine uttrykk selv du!!! Men jeg mener ikke at jeg ikke synes at din bursdag er hyggelig altså - det blir liksom bare så masete og ikke minst dyrt..."

 
- "Det med dyrt behøver du ikke å beklage deg for!! Du er da vel ikke dummere enn at du vet at du selv legger lista? Det går fint an å si til de som er på gavelista - egentlig burde det vært meg, men jeg ønsker meg mye mer enn du noengang har kapasitet til - at i år har vi satt en grense på kr. X og utover det går resten på omsorg!"
- "Jammen Gud - du aner ikke hvor vanskelig det er med omsorg til hver en og enkelt! Kom med noen forslag da ... så skal jeg vurdere det!"
- "Herregud!!" - "Der sa du det igjen!?!?"

- "Ja, jeg blir bare så oppgitt over din fantasiløshet! Her er noen forslag; Foreldre; Tur hver søndag eller innom fast dag i uken, eller restaurantbesøk en gang i mellom eller opplæring i bedre bruk av PC. Ektefelle: Massasje med en avslappende olje - hvem vet, kanskje det kan føre til mer "omsorg" - he he he!" - "Næmmen Gud da!!!"  - "Jeg overhørte den mitt barn! ... og fortsetter; Barn: Et hjemmelaget kurs i matlagingen de aldri har fått med seg - men trenger, et felles prosjekt hvor dere lager noe stort sammen, eller å starte på å spare til en reise og forberede seg sammen. Barnebarn: 5 kinobesøk i året, Biblioteksdag, Besøk på en bondegård eller gå på oppdagelsesferd et spennende sted!"

- "Det var jammenmeg godt tenkt Gud!!! Takk for innspill! Du er jammen god!"

- "Piece of cake!!! Slutt å fundere nå, og pakk deg hjem og begynn juleforberedelsene! Det er jo greit å vite at også dere vil feire meg. Jeg er jo tross alt litt "konge" og så må jeg bare nevne at jeg har en svakhet for rødt og grønt!!!"
- "OK, du skal få det som du vil - rødt og grønt it is ....   men du, kan jeg spørre deg om et spørsmål til??!!!"
- "Shoot!"

- "Hvor kommer han rødkledte tjukken inn i bildet?"
- "Åhhh, du mener Biskop Nikolaus - julenissen? Han var egentlig en av mine fromste og mest gavmilde biskoper frabyen Myra i Tyrkia rundt år 300. Nikolaus kom fra en velstående familie, men brukte sin rikdom til å hjelpe andre og gi dem gaver. Jeg utropte ham til helgen, og for å lette arbeidet for ham, utstyrte jeg ham med slede og reinsdyr.

 

Da han oppdaget at reinsdyrene og sleden hadde fjærvekt, utvidet han likegodt nedslagsfeltet til å omfatte hele verden og selv om jeg vet at han nå, 1712 år senere begynner å få litt slatters i knærne, er han like ivrig i tjenesten. På enkelte strekninger har han dog byttet ut sleden med en Ferrari - hi hi hi, du trenger jo ikke å si til noen at det var jeg som tipset ham om det! En god og smart mann - om jeg skal si det selv!!!"

 - "OK, Gud - jeg skal holde det hemmelig! Men takk for tips og så får jeg håpe du får en litt over gjennomsnittet bursdagsfeiring i år da!!"
- "Takk du, jeg får si som Hovmesteren "I'll do my best" ;)  ... og du, husk nå på å sende ordentlige julekort og ikke de der dødssyke e-mailene!!!  Cheeeriiiooooouuuu!!"

Oppfrisket av en seriøs samtale med HAM gikk jeg hjem for å skrive julekort - doble sådanne!!!

... kanskje et av de lander i din postkasse. Jeg håper i alle fall at noen sender meg noen ekte julekort

-  i år som ifjor!