Om det kalles skrivesperre eller gå tom, er ikke godt å si, men det jeg har funnet ut; er at skal man gi - så må man også få påfyll.
De fleste får påfyll hjemme i større eller mindre grad. Jeg har i alle fall en super mann som gir så det monner! Men det er også sånn at livet jo leves andre steder enn hjemme og hvis da situasjonen er som dette, med en leder;
- som er sjef (med stor S) og ikke evner å lede - hverken bedrift eller ansatte
- som ikke er åpen for innspill fra ansatte som kan mer enn henne selv
- som tar alt som kritikk
- som ikke evner annet en monolog
- som ikke evner å vise andre respekt
- som ikke er åpen, hverken om strategi, arbeidsmetode eller grunnleggende regelverk
- som ikke kan samarbeide
- som ikke har selvinnsikt
- som lar kvalitet vike for innbildt volum og salg
- som er sårbar og sart
- som ikke er sosial
- som kritiserer folk offentlig
- som konkurrerer internt
- som ikke går av veien for å lyve
- som henger ut folk offentlig
- som ikke holder ord
- som overkjører
- som ikke behandler mennesker med omtanke
- som ikke viser tillit
- som baktaler offentlig internt
- som mangler struktur og tidsbegrep
- som ikke overholder konfidensialitet
- som er grisk
- som er aggressiv
og som ikke innehar empati
... ja da har man kun en ting å gjøre, og det er å ta på seg piggskoene og løpe! Løpe så fort man kan! For et så dårlig arbeidsmiljø går fort utover helsa - både fysisk og psykisk!
 |
| .... and proud of it!!! |
Jeg synes synd på slike mennesker, for på et eller annet sted i fremtiden vil dette sprekke - og hva skjer da med vedkommendes psyke, samvittighet og selvfølelse? Det er synd at noen mennesker ikke evner å tenke langsiktig - langsiktighet hadde kanskje justert visse tydelige tendenser, ..... eller kanskje ikke??
Jeg skulle ønske at alle de barn som vokser opp i dag, fikk med seg dette mantra fra barnsben av;
"Det du sender ut, får du
tilbake!"
Bilde fra internett
