Tanker bak rattet .....

Det er rart hvordan tankene begynner å flyte når man ligger på hjul i jevn fart og siger gjennom landskapet. På vei opp til min kjære mor var det flott vær og høstfargene hadde begynt å gjøre seg gjeldende. Idag, når jeg kjørte hjem var det gått og trist, men stemningen ute var minst like flott, hvis ikke enda tydeligere. Pent vær får opp adrenalinet - det er jeg overbevist om! Jeg kom over så mange vakre steder underveis at et sted måtte jeg bare løpe ut av bilen og idet jeg hadde parkert sikkert på siden av veien og styrter ut (selvfølgelig etter å ha sett meg både til høyre og venstre) smeller jeg døren igjen og "sprak" & "knas" ... der gikk øreproppene til telefonen gitt - rett i døren! Det må ha vært en mening med det, siden den lille lyd-kladasen tar ca. 4% av den lange ledningen og akkurat den ble smadret! .... jeg får skylde på det fine været, høyt adrenalinnivå og stress..... !?!?

Det er akkurat som om man blir mindre stresset av å kjøre i regnvær. Da er det ingen hast liksom, og jeg merker at jeg tar meg bedre tid. Av en eller annen grunn la jeg idag merke til at stedsnavn underveis var godt merket og at det skifter ofte, og av og til kan man ta seg selv i å humre ganske godt .....

Jeg passerte et sted som het ASK og etter en kilometer, stod det et stor skilt i veibanen - "FOR". Nå har det seg vel slik at norske bønder ikke akkurat går i spinn over detaljer som for eksempel dette lille tegnet ^,  så "FOR" betyr "dyre-mat" i denne forbindelsen. En kilometer senere stod det et nytt stedsnavn-skilt; HOPE ............

Veien jeg kjørte på var ganske sliten og vegvesenet burde for egen samvittighets skyld ha stått og delt ut nyrebelter, og jeg tenkte med med selv; hva hvis en engelskmann kom på disse skraklete veiene og får med seg stedsnavnene; ASK FOR HOPE!!! De ville garantert gruet seg for å kjøre videre! Kanskje det kunne bli tatt opp som en hemmelig, og kodet melding og tenkt hvordan blir kvaliteten på veien videre - med den meldingen! Nei gutta, vi snur og tar neste Europavei istedet!!!

Her er litt bilder fra kjøreturen, det er flott på landet!

Herlige søndag .....

Herlige søndag ... hvor flyver du dog fort forbi!!!!!

2 stk slumrete morgen
2 stk laaang dusj
2 stk egg & bacon  ...... svupp, så er halve søndagen gått!!!

Her gjelder det å få fart på ... hvis man skal rekke halvparten av det man har planlagt! Fordelingen ble at patriarken tok seg av uteaktivitetene og jeg sørget for innesysslene .....

Siden min kjære er en ihuga hageentusiast, tok han grep om de vårblomstrende løkene og klarte å dytte ned 200 stk. på 1 time!!! Det kaller jeg effektivitet!!

Før han gikk ut, fikk jeg et foredrag om at det nok ikke er lenge til villsvinene kunne bli en plage i hagen ..... (???), han hadde lest en artikkel om at syd i Sverige var de allerede en større trussel enn sneglene.  Well, for vår lille 12 m2 byhages del, kan jeg liksom ikke se for meg at en villsvinfamilie skulle spankulere en søndagstur forbi og så plutselig - sånn cirka ved lunchtider - bli litt for sultne og si:  "Åhhh, der inne har de Allium-løk" .. ååååå, det er det beste jeg vet!!! - kan vi gå inn dit og spise pappa?????",  - så jeg forsikret patriarken om at jeg tar den risken! Nå gleder jeg meg vanvittig til våren, når solen lyser i de flotte tulipanene i farger fra dypeste stort, over i lilla, dype rosaoransje toner til kritthvitt og lime! Lover å legge ut bilder! :)

Mens hagen ble ordnet forsvarte jeg min høye husmorfaktor og brukte alle eplene fra Gvarv (spesielt flotte og smakfulle epler) som min kjære fikk til sin bursdag, til eplekaker.

Kan likegodt bake et par stykker fant jeg ut siden jeg har stor ovn og sånn ble det! Min private gartner ble veldig glad for foretaket ........    bikkja ble sur! Han liker ikke epler og gjorde ingenting for skjule det!!!

Well, bikkja skal ikke diktere noen her i gården, så permen fra skolekjøkkenets tid ble høytidelig dradd frem og jeg sendte en hyggelig tanke til vår (dengang) uglesette frøken, Mary Frydenlund, som stod modell for mangt et pek - stakkars! Men det skal hun ha; eplekaken "hennes" har fanget mang en sjel i sin søte favn! I motsetning til bikkja, var deigen leken og lett å jobbe med. :)

Deigen var len og lett og jobbe med .......   :)

.... og 20 minutter etter - ping pang kinamand - ferdige eplekaker!

 

Senere idag skal patriarken få lov til å lage fårikål, mens jeg gjør enda en par viktige husmor-syssler, nemlig feste flere tråder på det siste strikketøyet jeg har ferdig og kanskje strikke litt videre på jakken med vikinge-mønster! Den tar tid, men den blir så fiiiiiin!!! :)  Fortsatt god søndag til alle! :)

GRATULERER MED DAGEN!!!

Kjære Patriark!!!

Du fyller mange år idag og jeg synes det er litt utrolig at du virkelig er SÅ gammel!!! Skulle jeg gitt en helt ærlig og ufiltrert uttalelse, ville jeg trodd 35!! Ikke på modenhetsskalaen, men på iver, lekenhet, engasjement og humor!

Ikke at jeg forstår så mye av din humor. Når du kan humre og le lenge av å ha sagt som følger - når vi var ved sjøen igår;
"Du vet, det er skrevet en sang om den fuglen der!"
"Jasså", svarte jeg "... og Theodor Kittelsen har laget et bilde av en hel flokk - fra sitt opphold i Nordnorge"
"Men kan du sangen da??" sa patriarken ...
"Neeei, sa jeg...."
"Småskarven gjeng i tunet"- sang du, og storhumret!!!!
"...??????????????....." - jeg forstår rett og slett ikke humoren! Beklager - jeg skulle så veldig gjerne!!!  :)

Ikke forstår jeg når du og datter sitter og skoggerler av Monty Pyton-filmene heller, jeg forstår heller ikke de! Men god er du da uansett - dere begge mente jeg selvfølgelig!!!

Jeg beundrer deg for din evne til å få andre til å føle seg vel. Du er så utrolig snill - til tider nesten selvutslettende, slik at jeg av og til må stramme deg opp! Jeg innbiller meg at du har godt av meg, og jeg har veldig godt av deg! ... hvem skulle ellers ha smurt meg på ryggen når jeg føler meg som om jeg er iferd med å transformeres til en rosin??? .... og du hater å få krem på hendene! Men jeg har også lært deg fordelen av å bruke Basmycin for å unngå betennelse, når du har viklet deg inn i en rosebusk og fått 10.000 risp på hender, ben og armer! 

Vi har det så herlig sammen! Du står på sommeren igjennom og steller hagen - og hvem får rosen; - det er som oftest jeg, selv om jeg forsøker å forklare at det er du som skal ha æren! ....  Ære fortjener du også for din evne til å lage mat, gjøre det hyggelig rundt deg og å holde fokus på det positive.... - som når du synes jeg var utrolig dyktig til å klatre ned på utsiden av huset for å hente hjelp, da dørklinken hadde kilt seg fast og vi var innelåst på vårt eget soveværelse! Da var du veldig posititiv, når jeg hang på utsiden av huset og dinglet! :)

Jeg synes også du har blitt veldig mye flinkere til å kle deg, i de årene vi har vært sammen!
Når vi møttes hadde du et par sko - ja ikke til hver sin sesong altså - men et par!!! De var tynne, pene, litt spisse og helt uten mønster under - med tynne sorte skolisser! Etter å ha informert deg om hvilket land vi lever i, lot du meg trå til og komme deg til unnsetning. Du åpnet rett og slett for "remote control" (også betegnet som ta kontroll over fjernhet) - helt frivillig skal understrekes - og ble innprentet at det finnes sko for enhver anledning, og at selskapssko ikke hører hjemme hverken i regnvær og høstslaps, på holkeføre eller i 30 cm nysne! Nå har du altså innfunnet deg med sko til enhver anledning og fått både engelske walkingboots, joggesko med demping, skikkelige vintersko, flotte sommersko, og snart kommer det nok et par coole gummistøvler også.  Litt bekymret ble jeg dog da du kom og stolt viste frem at du hadde vært på Villmarksmessen og kjøpt deg kamuflasje-sko!!!???? ... akkurat da brukte jeg mange dager og kalorier på å lure på om jeg var "outsmarted"... var det en kodet  melding om noe jeg ikke hadde forstått?? ... jeg er fremdeles usikker i forhold til de skoene, men de har fått en plass som du sjelden er innom, slik at jeg tror (les; håper!) de har gått i glemmeboken!

Du er utrolig tålmodig, og har lært deg til å leve med min kurv i gangen med ca. 30 par sko; til å velge mellom i den varme sesongen og ca. 15 par i den kalde.

En ekstra påskjønnelse vil jeg gi deg for at du supplerte den eneste, enkle, tynne "Catalina-"vinter"jakken du hadde når vi møttes med en Goose-jakke. Jeg føler meg tryggere nå, på at du ikke vil fryse fast på din vei gjennom sentrum og folk vil kaste mynter for dine føtter fordi du er så flink til å stå stille!

Din hobby er fotografering og jeg synes, helt ærlig, at det er fantastisk! Tenk å møte en som har samme interesse og hobby som deg selv! Nå har du tatt steget ut og utvidet horisonten til filming. Jeg skal innrømme at jeg, til tider, har vært bekymret for dine innkjøp av utstyr fra noe tvilsomme websider, men det har gått bra og jeg vil bare si at jeg tilgir deg mine hissige og noe oppøste øyeblikk, når vi er ute og reiser og du bruker ca. 30 minutter for å komme igjennom sikkerhetskontrollen pga "litt" fotoutstyr! Jeg har funnet ut at jeg må ha et vinnende og beroligende vesen, som har klart å roe ned stressede individer fra alle kriker og kroker på denne planeten, selv om de er iferd med å miste flighten sin pga min langt fremskredne, fototekoniske mann med 1000, ifølge sikkerhetspersonalet, supersuspekte linser og fotodeler!

 Jeg kunne fortsatt og beskrive deg i evigheter, men det spørs om jeg hadde funnet nok superlativer og positiver! Du er fantastisk og jeg er veldig heldig som har deg som mann! Jeg setter deg på en pidestall, i alle fall billedlig, for skulle jeg gjort det fysisk, ville jeg jo ikke rukket opp til deg! Nei, jeg vil ha deg rundt meg hele tiden - for du er min bedre halvdel, som gjør meg god og godt! Du er herlig og jeg håper å få beholde deg helt til det gror mose på oss begge!!!

Jeg ønsker deg en hyggelig bursdag! ... og glem aldri at jeg elsker deg!

Din Blogger-kone! :)

Til sist ... en liten utfordring på bursdagen:  ... og klarer du den, - ja så har du fått enda en liten erklæring på hvordan jeg føler for deg!

Kanskje ser æ opp en vakker dag
Og trur at verden fortsatt står ved lag
Men ser at sola har blitt skifergrå
Og månen har blitt blå

Ser Sahara ligger under vann
Og på Nordpolen veks det løvetann
Og det umulige skal skje med mæ
At æ går min vei fra dæ

Men så lenge verden fortsatt står
Og hjertet slår når æ røre ved dæ
Ska æ gi dæ, det som ingen andre får
Og hvis ei stjerne ramler ned til mæ,
Da ska æ si den e nok di
Du kan få den, æ træng ikkje mer, når æ har dæ

Men når høsten kommer i april
Og du har mista varmen i ditt smil
Når all kjærlighet e kald som is
Og ingen sverme i Paris

Da ska æ gå fra dæ i samme stund
Som en firkant som har blitt sirkelrund
Det ska skje når all fornuften dør
Men aldri før

Men så lenge verden fortsatt står
Og hjertet slår når æ røre ved dæ
Ska æ gi dæ det som ingen andre får
Hvis verden står
Og hjertet mitt slår
Ska æ gi dæ det… som bare du får!

Markens grøde .......

Husfaren og jeg har vært "grønne" idag. Først tok vi et skippertak i frimerkehagen, hvor rosen nesten hadde slukt huset. For at en slik vekst skal rettferdiggjøres, burde den nesten ha stått og ropt "FEED ME" døgnet rundt, men vi har intet hørt - selv om den nå er iferd med å klatre inn igjennom soveværelsesvinduet. Blomstrer gjør den også - med champagnefargede fylte roser som gleder alle som går forbi på fortauet.


Været var så flott at vi ikke hadde lyst til tilbringe resten av dagen inne, så vi tok med oss kameraene og reiste ut til kysten. Av en eller annen grunn tok vi med 2 stk. tomme 2 liters isbokser.... det må være  noe med høsten og kallet til å høste inn ...  nesten som en kenguru som alltid har med seg pose til å høste i ... nåvel, det var en liten diversjon ... kameraene ble lagt til side, for hva som møtte oss var både jule- og nyttårsdesserten. Rett foran øynene våre! mmmmmmMMMMMMMmmmmmmm.... vi lot foto være foto og seg (skjønt seg er et romantisert uttrykk i denne sammenheng) .... jeg vill heller si; kjempet oss igjennom noen kratt med torner på 1 cm. tykkelse og presisjonsspisser som kunne konkurrere med det beste kirurgiske utstyr!

 

 I knallhard kamp med bjørnebærkrattet, og forsøk på lindrende tiltak for maltrakterte fingertupper.....

Men utkommet, rent matmessig, må vi si oss fornøyd med ... selv om fingre, hender, armer og tildels lår og legger er ikke er så fornøyd! Men, hva er det nå det heter??? ... det som man lider og kjemper for, vil alltid gi en bedre nytelse enn det man bare får servert!!

 

Så var desserten på julaften og nyttårsaften ihus!