tirsdag 18. september 2012

GRATULERER MED DAGEN!!!

Kjære Patriark!!!

Du fyller mange år idag og jeg synes det er litt utrolig at du virkelig er SÅ gammel!!! Skulle jeg gitt en helt ærlig og ufiltrert uttalelse, ville jeg trodd 35!! Ikke på modenhetsskalaen, men på iver, lekenhet, engasjement og humor!

Ikke at jeg forstår så mye av din humor. Når du kan humre og le lenge av å ha sagt som følger - når vi var ved sjøen igår;
"Du vet, det er skrevet en sang om den fuglen der!"
"Jasså", svarte jeg "... og Theodor Kittelsen har laget et bilde av en hel flokk - fra sitt opphold i Nordnorge"
"Men kan du sangen da??" sa patriarken ...
"Neeei, sa jeg...."
"Småskarven gjeng i tunet"- sang du, og storhumret!!!!
"...??????????????....." - jeg forstår rett og slett ikke humoren! Beklager - jeg skulle så veldig gjerne!!!  :)

Ikke forstår jeg når du og datter sitter og skoggerler av Monty Pyton-filmene heller, jeg forstår heller ikke de! Men god er du da uansett - dere begge mente jeg selvfølgelig!!!

Jeg beundrer deg for din evne til å få andre til å føle seg vel. Du er så utrolig snill - til tider nesten selvutslettende, slik at jeg av og til må stramme deg opp! Jeg innbiller meg at du har godt av meg, og jeg har veldig godt av deg! ... hvem skulle ellers ha smurt meg på ryggen når jeg føler meg som om jeg er iferd med å transformeres til en rosin??? .... og du hater å få krem på hendene! Men jeg har også lært deg fordelen av å bruke Basmycin for å unngå betennelse, når du har viklet deg inn i en rosebusk og fått 10.000 risp på hender, ben og armer! 

Vi har det så herlig sammen! Du står på sommeren igjennom og steller hagen - og hvem får rosen; - det er som oftest jeg, selv om jeg forsøker å forklare at det er du som skal ha æren! ....  Ære fortjener du også for din evne til å lage mat, gjøre det hyggelig rundt deg og å holde fokus på det positive.... - som når du synes jeg var utrolig dyktig til å klatre ned på utsiden av huset for å hente hjelp, da dørklinken hadde kilt seg fast og vi var innelåst på vårt eget soveværelse! Da var du veldig posititiv, når jeg hang på utsiden av huset og dinglet! :)

Jeg synes også du har blitt veldig mye flinkere til å kle deg, i de årene vi har vært sammen!
Når vi møttes hadde du et par sko - ja ikke til hver sin sesong altså - men et par!!! De var tynne, pene, litt spisse og helt uten mønster under - med tynne sorte skolisser! Etter å ha informert deg om hvilket land vi lever i, lot du meg trå til og komme deg til unnsetning. Du åpnet rett og slett for "remote control" (også betegnet som ta kontroll over fjernhet) - helt frivillig skal understrekes - og ble innprentet at det finnes sko for enhver anledning, og at selskapssko ikke hører hjemme hverken i regnvær og høstslaps, på holkeføre eller i 30 cm nysne! Nå har du altså innfunnet deg med sko til enhver anledning og fått både engelske walkingboots, joggesko med demping, skikkelige vintersko, flotte sommersko, og snart kommer det nok et par coole gummistøvler også.  Litt bekymret ble jeg dog da du kom og stolt viste frem at du hadde vært på Villmarksmessen og kjøpt deg kamuflasje-sko!!!???? ... akkurat da brukte jeg mange dager og kalorier på å lure på om jeg var "outsmarted"... var det en kodet  melding om noe jeg ikke hadde forstått?? ... jeg er fremdeles usikker i forhold til de skoene, men de har fått en plass som du sjelden er innom, slik at jeg tror (les; håper!) de har gått i glemmeboken!

Du er utrolig tålmodig, og har lært deg til å leve med min kurv i gangen med ca. 30 par sko; til å velge mellom i den varme sesongen og ca. 15 par i den kalde.

En ekstra påskjønnelse vil jeg gi deg for at du supplerte den eneste, enkle, tynne "Catalina-"vinter"jakken du hadde når vi møttes med en Goose-jakke. Jeg føler meg tryggere nå, på at du ikke vil fryse fast på din vei gjennom sentrum og folk vil kaste mynter for dine føtter fordi du er så flink til å stå stille!

Din hobby er fotografering og jeg synes, helt ærlig, at det er fantastisk! Tenk å møte en som har samme interesse og hobby som deg selv! Nå har du tatt steget ut og utvidet horisonten til filming. Jeg skal innrømme at jeg, til tider, har vært bekymret for dine innkjøp av utstyr fra noe tvilsomme websider, men det har gått bra og jeg vil bare si at jeg tilgir deg mine hissige og noe oppøste øyeblikk, når vi er ute og reiser og du bruker ca. 30 minutter for å komme igjennom sikkerhetskontrollen pga "litt" fotoutstyr! Jeg har funnet ut at jeg må ha et vinnende og beroligende vesen, som har klart å roe ned stressede individer fra alle kriker og kroker på denne planeten, selv om de er iferd med å miste flighten sin pga min langt fremskredne, fototekoniske mann med 1000, ifølge sikkerhetspersonalet, supersuspekte linser og fotodeler!

 Jeg kunne fortsatt og beskrive deg i evigheter, men det spørs om jeg hadde funnet nok superlativer og positiver! Du er fantastisk og jeg er veldig heldig som har deg som mann! Jeg setter deg på en pidestall, i alle fall billedlig, for skulle jeg gjort det fysisk, ville jeg jo ikke rukket opp til deg! Nei, jeg vil ha deg rundt meg hele tiden - for du er min bedre halvdel, som gjør meg god og godt! Du er herlig og jeg håper å få beholde deg helt til det gror mose på oss begge!!!

Jeg ønsker deg en hyggelig bursdag! ... og glem aldri at jeg elsker deg!

Din Blogger-kone! :)

Til sist ... en liten utfordring på bursdagen:  ... og klarer du den, - ja så har du fått enda en liten erklæring på hvordan jeg føler for deg!

Kanskje ser æ opp en vakker dag
Og trur at verden fortsatt står ved lag
Men ser at sola har blitt skifergrå
Og månen har blitt blå

Ser Sahara ligger under vann
Og på Nordpolen veks det løvetann
Og det umulige skal skje med mæ
At æ går min vei fra dæ

Men så lenge verden fortsatt står
Og hjertet slår når æ røre ved dæ
Ska æ gi dæ, det som ingen andre får
Og hvis ei stjerne ramler ned til mæ,
Da ska æ si den e nok di
Du kan få den, æ træng ikkje mer, når æ har dæ

Men når høsten kommer i april
Og du har mista varmen i ditt smil
Når all kjærlighet e kald som is
Og ingen sverme i Paris

Da ska æ gå fra dæ i samme stund
Som en firkant som har blitt sirkelrund
Det ska skje når all fornuften dør
Men aldri før

Men så lenge verden fortsatt står
Og hjertet slår når æ røre ved dæ
Ska æ gi dæ det som ingen andre får
Hvis verden står
Og hjertet mitt slår
Ska æ gi dæ det… som bare du får!

1 kommentar:

  1. Hva skal jeg si.................. En utrolig flott og smigrende hilsen. Tenk å få så mye gode ord fra sin elskede. JEG er superheldig som har en slik kone!!!!!

    SvarSlett