Min stemme gikk til .......

.... unnskyld uttrykket ...  helvete eller skulle jeg si dundas, som er litt penere! Jeg skulle gjerne hatt meg en prat med de stemmebåndene der og da, men de responderte jo ikke - hverken for meg eller for seg selv!!

Jeg skal innrømme at jeg følte meg som en fisk på land!

Greit nok å få influensa i begynnelsen av januar, selv om man er på ny jobb... Den skjebnen delte jeg med så mange andre, at der forsvant jeg liksom inn i den grå suppen! Jeg bet tenna sammen og karret meg avgårde på jobb, satt ved pulten som en forknytt marekatt og forsøkte å tenke smart! Min generasjon er jo ikke syke sålenge vi kan stå oppreist! Well, etter et par dager måtte jeg kaste inn håndkledet, men da var det også helt galt fatt!!

Av og til hjelper det ikke å krige mot illsinte virus!
Noe heter; if you can't beat them, join them!

Så, når det begynte å se ut som om det lysnet i toppen og kroppen igjen så ut til å få kontroll over seg selv, ja så bet den særegne influensabasillen seg bare enda bedre fast og tok med seg stemmen i samme slengen!

Tamegf...n, som svenskene sier!!! Hva gjør man så? Jeg fikk noen gode råd; som bl.a. å reise til Teneriffe, spise Strepsil (ikke Repsil, som er på linje med halslinser) - men Strepsil som bedøver halsen aldrisålite, vaske hendene ofte, drikke rødvinstoddy, whiskey, cognac og te av frisk ingefær/sitron og honning, ligge under dynen og å puste der ....

 

..............................................................men ingenting hjalp.

Jeg hvisket og verden hvisket tilbake!

Uken gikk og jeg dro på jobb og gjorde forefallende arbeide, aldri har jeg vel hatt sånn trang til å ringe Gud og hvermannsen! Aldri synes jeg vel at patriarken har ropt på meg oftere fra andre rom eller etasjer, og jeg har hvisket tilbake ... og som man hvisker i skogen får man ikke annet enn; samme spørsmål en gang til! Åhhhh, aldri har jeg tenkt over at stemmen betyr så mye!

Well, etterhvert som noe av kreftene kom tilbake, så jeg at strykehaugen hadde vokst til gigant-strørrelse og knadde min samvittighet noe inn i hampen, så med bare litt feber, hode som verket og skranglete kropp, fyrte jeg opp strykehjernet og lot den dårlige samvittigheten pleies!

Noe av det jeg liker aller best; - å slå to fluer i en smekk ... her blir patriarkens skjorte fin paralellt med mine stemmebånd!

 Mens jeg stod med strykehjernet merket jeg noe rart,  - stemmen kom bittelitt tilbake! For å peise på med den velgjørende effekten strøk jeg likegodt 16 skjorter og bluser og stemmen var på vei tilbake!!! Jeg knakk koden der og da ... det var selvfølgelig dampen!

Egentlig burde jeg nå kontakte produsenter og markedsførere for dampstrykehjern.... De har jo gått glipp av en stor greie!!! Damp gjør ikke bare stryketøyet godt men også stemmebåndene og jager illsinte influensa-basiller på flukt! Jeg vurderer å gå til innkjøp av et eget dampanlegg for å være i forkant av neste omgang ... patriarkens garasje er nok et passende sted for noe slikt ...

Mens jeg sto der og multitasket, slo det meg plutselig at dette jo egentlig ikke var noen gjennombrudd likevel, - min mormor brukte jo denne metoden både for hudpleie og forkjølelse for lenge siden .....

Kjerringråd er kanskje ikke så galt likevel! :)

Da kan jeg under tvil la patriarken få garasjen tilbake! Jeg føler meg bedre nå, og skal definitivt bruke denne metoden neste gang jeg blir angrepet av et hissig influensabasill!

Nei, nå kjenner jeg driven har gearet opp og jeg ser fremover! Snart våres det, og samfunnet våkner igjen opp til liv og røre - uten influensa- og forkjølelsesbasiller! ... forhåpentligvis!!!

 God lørdagskveld på alle!!!

Gott'a run!!!

:o)